Herre min store hatt, hvor tiden har flydd. Jeg trodde tiden gikk fort før jeg ble mamma. Nå har Eir allerede blitt halvåret og litt til og jeg stirrer på henne, full av beundring og kjærlighet mens jeg lurer på hva som skjedde.

Kos i morfar sine armer.

Nå sitter hun i stolen sin og tar i mot en bit banan, som hun med godt mot fører til munnen sin. Hun koser seg, og med litt (masse) hjelp av mammaen eller pappaen har hun plutselig spist en halv, liten banan. Økologisk. Ja… det ble med ett enda viktigere å velge økologisk mat. Og selv om vi ikke har råd til å leve helt økologisk, kan vi passe på at maten hun får i seg er ren, naturlig, bærekraftig og etisk. Enn så lenge, så er ikke hennes etterspørsel etter fast føde noe særlig innhugg i matbudsjettet. Men du og du, hvor spennende det er å sette seg inn i matens verden med tanke på henne. Som alle foreldre, ønsker vi at hun skal få den beste mulige starten på livet, med en sterk kropp og et friskt sinn, og vi ser derfor nå nærmere på tradisjonskost som veien å gå. Vi tror at det er viktig å danne gode vaner nå som hun er så liten, for da er det slik det vil være for henne. Hun vil kjenne ekte, næringsrike matvarer som mat og ikke juksete, feil-sammensatte, næringsfattige hel-og halvfabrikat som mat.

Men jøss, er det masse å sette seg inn i… og ikke VET vi heller om veien vi velger er rett. Men det kjennes godt og riktig, og da er det vår oppgave å gjøre det vi tror er rett og best for henne. I noen måneder nå, har det stadig stått en kjele med kraft på kok. Vi har kokt kraft på lammelår, oksehaler, kraftbein, og fisk. Sistnevnte gikk i vasken, selv om jeg misliker sterkt å kaste mat, men jeg hadde rett og slett kastet for mange baller opp i lufta og plutselig ble fiskekraften et prosjekt som gikk skeis! Men sånn er det av og til. Jeg glemte ergrelse fort da jeg fikk en smørtung skive med surdeigsbrød, som Jonas har bakt, i hånda og en banan. MMM. Minner meg om barndommen på Bestemors kjøkken. Der var det ofte nybakte brød og på dem fikk vi brunost eller banan. Noe av det beste jeg vet om i dag.

Jeg ønsker at Eir skal vokse opp med gode matminner fra et tradisjonsrikt kjøkken. Ikke Toro. Jeg ønsker at maten vi spiser skal bidra til vitalitet og helse. Ikke slapphet, allergier og sykdom i det lange løp. Derfor så er det viktig at vi nå setter oss inn i dette med kosthold. Ikke bare gjetter, eller følger normen, for normen har valgt en uheldig vei som ikke kan fortsette.