Jeg fant et opptak av “Ludde får besøk” på datamaskinen min.
Jeg satt det på, og i lang tid gjorde ansiktet mitt dette her:


Jonas sitter her sammen med meg og han har tilsvarende blikk og sammen prøver vi å bryte ned hvem det kan være.

– Nina? Kan det være Nina? Spør han.
– Neeei, sier jeg.
– Nei, du har ikke tatt opp hos dem?
– Nei, og ikke er det hennes stemme heller…

Jeg tenker så det knaker. Kan det være Katrine, tanten til Jonas? Jeg kan ikke huske at jeg har vært frempå med opptakene hos dem… Og det høres ikke helt ut som henne heller, akkurat.

– Deg! det er deg! Sier Jonas og smiler. Han løste gåten.

Og da hørte jeg det også. Jeg brøt ut i latter. For en fantastisk opplevelse. Jeg kjente ikke igjen min egen stemme et lite minutt, bare fordi jeg i opptaket øvde meg på å snakke østlandsk og kanskje vri litt på stemmen.

Nå er dette opptaket bare gjort på telefonen med den innebyggede mikrofonen, og jeg har kanskje tenkt at Eir skulle få høre det på nytt, mens jeg svingte over kjøkkenet, eller noe.

Og sånn går nu dagan.


0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published.