Jeg har vært skikkelig tung de siste dagene. Vanskelig å få meg til å gjøre noe som er spesielt produktivt og jeg bare flakker fra sted til sted. Det er kanskje litt mye jobb med meg selv for tiden.
Jeg stiller spørsmål til alt, og jeg føler på en måte at jeg nå har en unik mulighet til å bevege meg raskt fremover karrieremessig og like vel føler jeg at jeg henger på gjerdet. Effective Personal Leadership er virkelig noe, og prosessen jeg har gått inn i har vært, og er veldig krevende, men samtidig så merker jeg at jeg får en dypere forståelse av meg selv og hva som driver meg. Hvor vil jeg og hvordan kommer jeg dit er spørsmålene som er mest sentrale nå om dagen. Det er det dette programmet leder meg til å utforske i detalj gjennom praktiske øvelser hver dag, kommunikasjon med mentor, innleveringer og samlinger med jevne mellomrom.
Jeg skjønte at hvis jeg ønsket å skape forandring, måtte jeg være villig til å gjøre et stykke arbeid. Men jeg hadde liksom ikke tenkt at det skulle være så slitsom å lære meg selv og kjenne.
I dag snakket jeg litt med Jonas om dette. Vi snakker godt han og jeg, og vi snakker sammen hver dag om hva vi er stolt over å oppnå og hva vi syns er utfordrende. Vi har et solid fundament for å støtte hverandre og det er veldig godt oppi dette. Han tullet litt med meg og sa at han gjerne ville være sterk og flink på trening, men “åååå, må jeg gjøre alle de tunge tingene? Kan jeg ikke bare få anerkjennelse og fine muskler uten å jobbe så hardt?”
Da måtte jeg le litt, for det er jo sant. Ingen ting som har virkelig verdi kommer uten å måtte legge inn intensjon og arbeid. Jeg mener ikke at det MÅ være så forbaska tungt og hardt og en prøvelse hele veien til målet, men i mitt tilfelle så er det det. Nå i alle fall.
Ignorance is bliss, sies det, og det er kanskje sant, men når en først har turt å se fremover og tro på at man kan utrette store ting, så er det ufattelig tungt å føle at en står litt fast, og uten en helt klar definisjon på hva “store ting” er. Og jeg tror det er der min største utfordring ligger. Hva er meningen med livet? Hva er meningen med MITT liv. Hvordan kan jeg bruke den gaven jeg har fått (livet) på best mulig måte som vil skape mest mulig verdi i størst mulig omfang?
Jeg tror at vi alle har både ressurser og en slags plikt til å gjøre vårt beste. Jeg er ikke tilfreds med tanken på å klare meg, og sette mat på bordet til familien og bare ikke gjøre folk fortred. Det er ikke det livet er til – å bare klare seg eller å bare være snill og grei. Jeg tror at hvert menneske har et ansvar og en plikt til å stille seg selv spørsmålene:
Hvordan kan jeg utvikle meg?
Hvordan kan jeg gi verdi til mine nærmeste?
Hva kan jeg gjøre for å gi tilbake hver dag?
Tankene mine former fremtiden:
– Hvordan kan jeg ha de beste tankene i fokus?
Hvilke vaner har jeg i dag som ikke gagner meg selv og omgivelsene mine?
Hvilke vaner kan jeg skape som vil tilføre verdi i livet mitt?
Hvordan kan mitt liv gi positive ringvirkninger i omfang og tid?
Disse spørsmålene krever energi. Se på det som en opprydning og organisering i ditt indre. På samme måte som det krever energi å ta husvasken krever det sitt å være beste versjon av seg selv. MEN – resultatet av å ikke gjøre en innsats er rotete, skittent og miserabelt. Ingen trives i en slik atmosfære og i lengden så suger det ut all livskraft og motivasjon til å skape forandringer.
Er det lenge siden du tok vårrengjøringen? 
Not knowing the language all that well, my interpretation of your plaint ranges between “c’est la vie” and a “cri de coeur”. Are you on a sustainable path? Are you having second thoughts about your path? As a mom and breadwinner you certainly have a heavy load. If I’m part of that load, there’s a ready fix at hand. Just let me know. I can back off.
My accommodation with ‘the meaning of life’ seems to be having a delectable ‘carrot’ at the end of the stick (something other than a veggie is preferable). Being able to sample the ‘carrot’ every so often is essential to warding off a feeling of futility. If the ‘carrot’ was too easy to reach there would be no forward motion.
Spates of tiredness have come and gone ever since we had kids.
If I charged for my observations they would have to make sense.
Your friend –
– David the Obtuse
Actually. It is frustration, or what I will call resistance as I am moving now at a high speed in a direction more aligned with my values and ultimate goals. And it sure as hell is scary and heavy work. But on the other hand, not pursuing something that I believe to be my purpose is even scarier. I have always had a deep interest in the human psyke and emotions and how they affect our actions, but even more, how it is possible for us to grow and improve and control our emotions, reprogram our subconscious and take a different path.
I am not sure what you mean by being part of a load… and I so agree with you on having a detectable carrot! :)
Thank you for your kind words of caring.
Both of those photos would make great Facebook profile pictures.
Thank you, I vote for the one at the top! :)
For some reason, I didn’t see your replies until just now. I thought you were mad at me for my comments on your humor. I hope you are OK.