Jeg merker at jeg er nokså sliten om dagen. Ukonsentrert og kanskje litt mindre effektiv enn jeg kulle ønske. Men jeg har begynt å forstå at jeg har veldig høye krav til meg selv. Det tar virkelig på å utvikle selvledelse. Men jeg har kommet langt og lenger skal jeg komme. Jeg har blitt så veldig mye mer bevisst på verdiene mine og hvordan jeg ønsker å ha det, nå og 20 år frem i tid!

Nå som jeg har kommet midtveis i kurset Effective Personal Leadership, med Willy Ljøsne som min venn og mentor her i Norge, så merker jeg at jeg har begynt å stille spørsmål til hver handling, hvert minutt i kommunikasjon med mine kjære, og hvert mål jeg skriver i planleggeren min. Jeg har blitt tydeligere med meg selv om hva jeg vil og hvordan jeg vil ha det og det blir veldig tydelig i foreldrerollen syns jeg. Jeg kjenner på stor mestring når det kommer til morsrollen. For egentlig, hvordan er det forskjellig fra å være en god leder? Jeg opplever at vi har det godt sammen og at jeg kommuniserer tydelig med Eir. Hun er lite i opposisjon, og når hun er det kan vi liksom snakke oss ut av det og over i et smil. Hun har også begynt å si tusen takk og unnskyld, og vi ber henne aldri om å si det, eller vi spør henne aldri: hva sier du da?

Jeg opplever at Eir virkelig og oppriktig er takknemlig når hun får god mat, eller når vi hjelper henne med noe. Og så ser vi veldig lite av slåing eller kasting. Det var akkurat som noe løsnet da vi tillot henne å slå, men ikke på noen! Hun får rom og tillatelse til å teste sine omgivelser, men vi er tydelig på at vi forventer at det ikke skader mennesker eller dyr. Første dagen jeg sa at hun kunne kaste på sofaen, men ikke på oss eller på hunden vår, sto hun hele ettermiddagen og kastet alle lekene sine over og bak sofaen! Men så har det liksom ikke vært så interessant å kaste lenger.

I dag klapset hun litt på ansiktet mitt i ivrighet, og var rask med å stryke kinnet mitt og si unnskyld. Hun er så ufattelig smart og emosjonelt sammensatt den jenten. The force is strong in this one. Men så kan det jo være jeg er noe subjektiv. <3 Jeg er også fascinert over hvor mye hun forstår og samarbeider når vi forklarer til henne hvorfor vi vil ha det slik. Men jeg tror virkelig at vi gir henne mulighet til å reflektere hvorfor ting er som de er og vi velger kampene våre i tillegg til å prøve å VISE henne hvordan vi vil ha det i familien vår med å demonstrere gjennom handling og kommunikasjon hver dag. Jeg er stolt over lille jenta mi, og jeg er stolt over oss.

Et deilig sted å være.

2 replies
  1. Din venn :-)
    Din venn :-) says:

    Foreldrene er smarte, så derfor er lille Eir det og :-) Jeg er, og har alltid vært imponert over ditt engasjement i alt du gjør.

    Reply
    • Lene
      Lene says:

      Kjære du. Tusen takk for en herlig kommentar. Det betyr mye for meg å få være din venn og ha deg som venn! Du har alltid vært så støttende og positiv og en ball av energi som smitter!

      Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *