14 minusgrader er friskt!

For en deilig dag. Startet dagen med å finne mannen på kjøkkenet, godt fremoverlente på kjøkkenstolen med blikket låst på innholdet i stekovnen – Nye surdeigsbrød. JEg vil ikke engang forsøke meg på å beskrive den deilige lukten som møtte meg i det jeg åpnet døren. Jeg elsker nybakt brød, og spesielt når jeg vet at vi kan spise dem med god samvittighet, og uten bekymring for helsen.  Vel – jeg er nesten overbevist om at det må være brad med bakst tilberedt på denne måten, men jeg er ikke ferdig med å lese meg opp på det eller å kjenne etter i kroppen. Enn så lenge nyter jeg, og mange ting peker i retningen av at dette er noe vi vil fortsette med.

Etter frokost Kledde vi oss for å være med i åpen barnehage. Og gjett om vi kledde oss, for ute var det 14 minusgrader! Selv om vi tenker at dette tåler både vi og Eir godt så lenge vi er riktig kledd, så søkte vi bekreftelse på våre tanker før vi lot Eir sove ute i kulda. Det jeg først og fremst tenker er at folk vokser jo opp i plasser som sibir og langt oppe i forfryste fjelllandsbyer… Og alle har jo vært baby en gang! Joda… flere barnehager praktiserer utesoving helt problemfritt helt ned i 20 minus. Så lenge vogna står i ly for vinden og barna er forsvarlig påkledd er det bare godt, men vi sjekker gjerne en gang og to ekstra at alt er ok. Og det var det. Eir lå og sov en stund mens jeg fikk i meg en skvett kaffe, og skrevet et lite blogginnlegg før jeg og kledde meg får gåturen. Det er ull, ull og ull som gjelder for min del. Jeg elsker ull! Det var nydelig ute. Rett og slett magisk. Iskaldt og magisk. Det knaser skikkelig under bena og krystallisere seg rundt munn og nese.

Vel fremme fikk vi pakket Eir ut av vogna, og hun var veldig varm nede i posen med roser i kinnene og et stort smil om munnen. Vi rakk akkurat lunsjen og koste oss med medbrakt surdeigsbrød og banan. Iris ville også smake, og likte det kjempegodt, akkurat som oss! Ingen overraskelse egentlig, for det ER jo godt!

En frisk og deilig start på dagen.