Vaniljekefir!!!
Noe så godt!!! Laget vaniljekefir i dag og den var helt utrolig god. Jeg vet ikke helt hva den minner meg om men kanskje en tynn vaniljekesam? Kanskje ikke så rart siden smakstilsetningen er vanilje i begge produktene? Vel, det blir ikke siste gangen jeg lager vaniljekefir for å si det slik! Jeg laget to liter så jeg tenker å la den ene stå å skille seg slik at jeg får vaniljeskyr om et par dager. Det er så spennende å lage ulike melkeprodukter selv… Bare for noen år siden tenkte jeg at det var vanskelig og neste ikke mulig å gjøre slikt i en vanlig families husholdning, slik som vår egen. Men det er det altså. Veldig mulig, og ikke bare det, men det er lett også! Det blir vel å skryte på meg og si at det er jeg som lager det… kefirkornene lager kefiren. Men jeg har jo lagt til rette for at det skal skje.
Ikke bare laget jeg vaniljekefir i dag, men jeg fikk bekreftet at det er ok om melken har blitt litt sur å lage kefir av den likevel, SÅ LENGE melka er ubehandlet, altså rett fra kua! Det er fordi der er alle bakteriene levende, slik at kefirkornene, som er de gode bakteriene, kan dominere melken og således ufarliggjøre og drepe de vonde bakteriene. Melk kjøpt fra butikken er et dødt produkt, og har den melka blitt sur, er den ikke mulig å benytte. Da er den blitt farlig å konsumere for oss mennesker. Jeg har ikke tenkt å gå i detalj om dette for det for bli i et annet innlegg. Kefiren, selv på ubehandlet melk som var blitt sur, smakte kjempegodt, og det var en lærerik og artig erfaring å ta med videre.
Melk rett fra bonden!
Åh, er ikke vi heldig som bor på en plass der bonden er å møte på vanlige, hverdagslige plasser som på butikken eller i barnehagen. For en stund siden tenkte jeg at det ville bli vanskelig å få kjøpe upasteurisert melk rett fra gården, selv om jeg faktisk bor på Voss. Men med et ønske og en intensjon som vedvarte dukket det omsider opp en mulighet, og nå henter vi jevnlig, men sporadisk (!) melk hos en bonde som bor like ved. Deilig tykk melk som vi henter i stort spann og setter på trappa nå som det er kaldt ute, til fløten får lagt seg som et lokk over melken. Tykk, deilig, næringsrik fløte til å lage rømme, smør, piske krem, ha på bær og i mat eller bare drikke for ren nytelses skyld. I går hentet jeg en ny bøtte med melk, og i dag har jeg tatt av ca 7 dl kremaktig fløte. Den har jeg satt i kjøleskapet, for jeg har allerede ca samme mengde stående til syrning med kefirkorn. Leste at man kan lage kefir-rømme på samme måte som man lager vanlig kefir, men bare bytte ut melk med fløte. Så nå venter vi alle i spenning!
Blir det suksess har jeg tenkt å lage deilig rømmedressing som vi kan ha på surdeigspizzaen vi skal lage i morgen. Da skal vi på besøk til to gode venner av oss, som også har en datter. Hun er bare 5 måneder eldre enn Eir. Akkurat nå er det stor forskjell på dem, men denne forskjellen vil ha mindre og mindre betydning frem til den ikke vises i det hele tatt. Det ser vi frem til… To venninner som kan leke sammen gjennom barndommen og forhåpentligvis knytte sterke bånd og få varig vennskap.
Oppdatering flere dager senere: Som med så mange andre ting nå om dagen, ble også dette innlegget kortere enn tankene jeg ville dele fordi noe annet ble prioritert i en fei! Forresten; rømmedressingen ble god, og pizzaen(e) ble en stor suksess! Så godt at nå har vi selv gått til innkjøp av pizzastein slik som våre venner hadde. Sprø og tynn bunn og enkel, smakfull topping.
Kraft, leverpostei og surdeigsbrød
Tradisjonskost er det noe som heter…. og det har summet litt i mine tanker i noen år da jeg har blitt forsøkt inspirert fra ulike hold opp igjennom. Det måtte en Eir til for at vi skulle ta det inn over oss og finne tid og energi til å sette i gang. Selv om vi nå egentlig har mindre av begge deler! JEg kjenner at jeg må vekk fra tanken om at mat skal være så lettvint. At vi ikke skal bruke tid på kjøkkenet. Jeg vil bruke tid på kjøkkenet og tenke at vår mat er vår medisin. I mange år har vi spist et kosthold med lite karbohydrater, og det er vel og bra. Men i stedet for å kun velge bort ting som vi tenker ikke er bra, vil vi nå også bruke mer tid og sette oss skikkelig inn i hva som virkelig er bra kost for oss alle.
Vi kjenner mer og mer på at tradisjonskost er riktig for oss. Bruke gamle, tradisjonsrike konserveringsmetoder, spise lokalt og sesongbasert, velge så mye økologisk som lommeboken kan tåle. Det er trist at skamfull mat er så billig. Med skamfull mener jeg rovdrift på jorda og dårlig behandling av dyr. Jeg skammer meg når jeg tenker over hva mennesker gjør for penger. Fordi jeg puster samme luften som dem. Og så skammer jeg meg enda mer når jeg vet at jeg til stadighet støtter den typen industri på et eller annet nivå. … akk sukk.
Men det skjer en endring, og den går gradvis. I dag fikk jeg en melding på øret fra jonas om at 6 liter kyllingkraft var ferdig kokt og kommet over på Norgesglass. Det kjennes så riktig. Kraften er kokt på 4 kyllingskrog fra Humlagården i Hardanger, hvor kylling og kalkun lever under gode, verdige forhold. Og økologisk! Jeg var stolt og glad da jeg følte at vi hadde vist disse dyrene respekt, ved at de fikk ha et godt liv og når vi først knertet dem, så brukte vi hele dyret. Først kokte jeg skrogene i noen timer til kjøttet løsnet fra bena. Jeg sto i halvannen time og piller vekk alt kjøttet. Vi fikk faktisk 650 gram grytekjøtt på det som alt for ofte går rett i bosset! I tillegg til 100 gram brunt kjøtt (innmat, spiserør, og div) som vi skal lage deilig hundesnacks av. Beina, hud og brusk hev jeg tilbake i pannen, og etter 3 døgn har vi fått en næringsrik kraft som smaker kjempegodt. Kraft er medisin og er med på å hjelpe fordøyelsen på mange plan. Jeg har ikke tenkt å gå i dybden på dette, men vil heller linke til noen gode kilder – når jeg har leitet dem frem igjen. Vi leser en del som Pirkepetter skriver rundt omkring i diskusjonstråder og på bloggen livenes hage. Han legger frem mye kunnskap som han grunngir med mange kilder til forskning. Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett. Det finnes mange med ulike meninger som begrunner godt alle sammen, med linker til forskning. Så hva betyr så forskning hvis man finner forskning som forteller deg noe som står stikk i strid med det andre?
Vel. Jeg får vel inrømme at jeg ikke leser særlig mye forskning, men jeg sjekker nok kilder til å
På besøk hos besto på nyåret
Nå har vi akkurat lagt oss på sengen hos tante Synne. Du er pakket inn i Zen wrap – Eller tvangstrøyen som jeg kaller det. Men du finner roen og det er det som er poenget. Vi kom i dag tidlig for synne skulle reise på besøk til studiekamerater i England og være der i helgen, Og håpet vi kunne være litt sammen før hun skulle reise. Det er klart vi skal legge til rette for tantekos!! Og masse tantekos har det blitt før jeg kjørte Synne til Flesland, og du var alene sammen med Besto for aller første gang. Det gikk strålende! Besto gleder seg til å være sammen med bare deg enda mer i fremtiden, og det lar seg gjøre etter hvert som amming ikke lenger er en nødvendighet, men bonus og kos! Selv om det betyr opphakket og mindre søvn, sliten rygg og såre brystvorter; Det er verdt det. Jeg elsker våre stunder sammen, og det gjør du også!
Åh. I forigårs fikk vi bilder jeg har fremkalt fra ditt første halvår… Utrolig kjekt og nostalgisk med bilder på papir. Det har jeg ikke hatt på sikkert ti år! I dag så vi på bildene sammen her og Besto hadde visst sagt til Tante Synne at hun håpet hun kunne få et bilde og to, og hun skulle bare visst hva vi har i bagasjen! Der ligger det et innrammet bilde av henne og deg, pakket inn i søtt gråpapir! Det skal hun få i overmorgen, på søndag, for da har hun bursdag! Hun skal få kaffe på sengen, bilde og kort fra oss og fra tanten. Dette gleder jeg meg veldig til. Det ble veldig pent innrammet.
Nå ligger du å tester stemmen din, men egentlig er du overtrøtt! Det er min feil, at jeg ikke satte i gang med leggingen tidligere. Men da er det fint at jeg kan skrive ned noen ord om dagen vår mens jeg venter på at du skal sovne. Nå skriker du som en liten, full kråke og vil ha oppmerksomhet og det er fullstendig bedårende!
Men nå sovnet du endelig, så da er det kanskje en ide at mammaen din får seg litt etterlengtet søvn også!
14 minusgrader er friskt!
For en deilig dag. Startet dagen med å finne mannen på kjøkkenet, godt fremoverlente på kjøkkenstolen med blikket låst på innholdet i stekovnen – Nye surdeigsbrød. JEg vil ikke engang forsøke meg på å beskrive den deilige lukten som møtte meg i det jeg åpnet døren. Jeg elsker nybakt brød, og spesielt når jeg vet at vi kan spise dem med god samvittighet, og uten bekymring for helsen. Vel – jeg er nesten overbevist om at det må være brad med bakst tilberedt på denne måten, men jeg er ikke ferdig med å lese meg opp på det eller å kjenne etter i kroppen. Enn så lenge nyter jeg, og mange ting peker i retningen av at dette er noe vi vil fortsette med.
Etter frokost Kledde vi oss for å være med i åpen barnehage. Og gjett om vi kledde oss, for ute var det 14 minusgrader! Selv om vi tenker at dette tåler både vi og Eir godt så lenge vi er riktig kledd, så søkte vi bekreftelse på våre tanker før vi lot Eir sove ute i kulda. Det jeg først og fremst tenker er at folk vokser jo opp i plasser som sibir og langt oppe i forfryste fjelllandsbyer… Og alle har jo vært baby en gang! Joda… flere barnehager praktiserer utesoving helt problemfritt helt ned i 20 minus. Så lenge vogna står i ly for vinden og barna er forsvarlig påkledd er det bare godt, men vi sjekker gjerne en gang og to ekstra at alt er ok. Og det var det. Eir lå og sov en stund mens jeg fikk i meg en skvett kaffe, og skrevet et lite blogginnlegg før jeg og kledde meg får gåturen. Det er ull, ull og ull som gjelder for min del. Jeg elsker ull! Det var nydelig ute. Rett og slett magisk. Iskaldt og magisk. Det knaser skikkelig under bena og krystallisere seg rundt munn og nese.
Vel fremme fikk vi pakket Eir ut av vogna, og hun var veldig varm nede i posen med roser i kinnene og et stort smil om munnen. Vi rakk akkurat lunsjen og koste oss med medbrakt surdeigsbrød og banan. Iris ville også smake, og likte det kjempegodt, akkurat som oss! Ingen overraskelse egentlig, for det ER jo godt!
En frisk og deilig start på dagen.
Eir har blitt 6.5 måneder
Herre min store hatt, hvor tiden har flydd. Jeg trodde tiden gikk fort før jeg ble mamma. Nå har Eir allerede blitt halvåret og litt til og jeg stirrer på henne, full av beundring og kjærlighet mens jeg lurer på hva som skjedde. Nå sitter hun i stolen sin og tar i mot en bit banan, som hun med godt mot fører til munnen sin. Hun koser seg, og med litt (masse) hjelp av mammaen eller pappaen har hun plutselig spist en halv, liten banan. Økologisk. Ja… det ble med ett enda viktigere å velge økologisk mat. Og selv om vi ikke har råd til å leve helt økologisk, kan vi passe på at maten hun får i seg er ren, naturlig, bærekraftig og etisk. Enn så lenge, så er ikke hennes etterspørsel etter fast føde noe særlig innhugg i matbudsjettet. MEn du og du, hvor spennende det er å sette seg inn i matens verden med tanke på henne. SOm alle foreldre, ønsker vi at hun skal få den beste mulige starten på livet, med en sterk kropp og et friskt sinn, og vi ser derfor nå nærmere på tradisjonskost som veien å gå. Vi tror at det er viktig å danne gode vaner nå som hun er så liten, for da er det slik det vil være for henne. Hun vil kjenne ekte, næringsrike matvarer som mat og ikke juksete, feilsammensatte, næringsfattige hel-og halvfabrikat som mat.
Men jøss, er det masse å sette seg inn i… og ikke VET vi heller om veien vi velger er rett. MEn det kjennes godt og riktig, og da er det vår oppgave å gjøre det vi tror er rett og best for henne. I noen måneder nå, har det stadig stått en kjele med kraft på kok. Vi har kokt kraft på lammelår, oksehaler, kraftbein, og fisk. Sistnevnte gikk i vasken, selv om jeg misliker sterkt å kaste mat, men jeg hadde rett og slett kastet for mange baller opp i lufta og plutselig ble fiskekraften et prosjekt som gikk skeis! MEn sånn er det av og til. Jeg glemte ergrelse fort da jeg fikk en smørtung skive med surdeigsbrød, som Jonas har bakt, i hånda og en banan. MMM. Minner meg om barndommen på BEstemors kjøkken. Der var det ofte nybakte brød og på dem fikk vi brunost eller banan. Noe av det beste jeg vet om i dag.
JEg ønsker at Eir skal vokse opp med gode matminner fra et tradisjonsrikt kjøkken. Ikke Toro. Jeg ønsker at maten vi spiser skal bidra til vitalitet og helse. Ikke slapphet, allergier og sykdom i det lange løp. Derfor så er det viktig at vi nå setter oss inn i dette med kosthold. Ikke bare gjetter, eller følger normen, for normen har valgt en uheldig vei som ikke kan fortsette.
Er det sant?
Det har så vidt begynt å gå opp for meg. Jeg har lyst å si det til alle, men samtidig er jeg smertelig klar over muligheten for at det kan gå gale. Jeg er 5 uker og 2 dager på vei. Hadde noen sakt til meg at de var 5 uker og noen dager på vei for en måned siden, hadde jeg kanskje himlet litt med øynene, inni meg, og tenkt at hun var en måned på vei. Da var jeg ikke bevisst på alle de små tingene som skjer i kroppen på kort tid, og hvor mye erten vokser på en uke. Jeg har lastet ned en app på telefonen, og den forteller meg at embryoet, som det kalles, er like stort (eller lite) som et riskorn. Et riskorn!
Puppene er ømme. Jeg klarer ikke la være å kjenne etter. Bare jeg tenker på tattene, stivner brystvortene til. Det er ikke meningen å få dette til å se ut som en erotisk novelle, for det kan jeg love deg; det er alt annet enn erotisk å kjenne de vugge under genseren, støle, som om de skulle ha gått syvfjellsturen, for egen maskin. Nåde den som dulter borti. Men jeg er glad… jeg slapper av. Koser meg med skolen, koser meg i leiligheten vi har flyttet inn i, koser meg med min nye hverdag. Gravid, så rart og så deilig.
Og noen er kanskje fristet til å si; «bare vent!». «Bare vent til du er så trøtt at…» og «Bare vent til kvalmen kommer!». Jeg er ikke enig. Jeg nekter å akseptere at det bare er sånn, og jeg nekter å «vente på» å bli kvalm og dårlig. Jeg mener ikke at jeg ikke aksepterer muligheten for at det kan skje, bare at jeg velger å tro at jeg går en fin tid i møte, at jeg ser frem til alt det positive med å endelig bære fram et lite barn til verden.
Nå er jeg for trøtt til å skrive videre, men klokken er snart tolv, så det er forventet! Nå skal jeg høre på deilig hypnose for gravide, proppful av gode ord for en vordende mor; meg!
Siste kommentarer